lagt inn 19. jan. 2018, 04:21 av Bjørn Enes
[
oppdatert 27. jan. 2018, 01:00
]
00:00:00 |
https://vimeo.com/251794219 |
00:55:00 |
Eg vaks opp i ein landsby til eg var 14 år. Far var bonde |
02:00:00 |
Bøndene i Banglades er småbrukarar, med ris og grønsaksproduksjon til eige forbruki |
02:00:00 |
Me hadde fisk i ein liten dam i regntida. Me fanga dei med nett eller hand |
05:05:00 |
Me planta i juni og hausta i november-desember |
05:55:00 |
På landet brukte me den gamle bengalske kalenderen – Bangladeshi calendar |
07:05:00 |
Landsbyen var stor, men med lite folk. Det har vore skule der sidan 1912 |
08:08:00 |
Den ligg i sør, i Barisal Division, nær havet. Alle syklonane kjem fyrst til oss |
09:25:00 |
Vi hadde ingen bøker heime, bare skulebøkene |
10:20:00 |
Men dei fortalde historier. Særleg bestefar |
11:00:00 |
Då eg skulle opp i 9. klasse, måtte eg reisa heimefrå. Foreldra mine betalte |
11:39:00 |
Ein lærar lette etter flinke elevar. Eg fekk bu hos han. Han hadde mange bøker. |
13:10:00 |
Den fyrste bok eg las var oein roman om ein kommunist |
14:05:00 |
Min familie er hinduar, ikkje main-stream hindu men ei bengalsk retning |
15:05:00 |
Der er lokale variantar med mykje mystikk i alle religionar i Bangladesh – også Islam |
17:40:00 |
Dei siste åra har det blitt vanskelegare å vera hindu i Bangladesh |
19:50:00 |
Hinduarer ofte betre utdanna – ofte er lærarane hinduar også i muslimske landsbyar |
21:40:00 |
Eg måtte flytta 10 km for å gå på skule. Eg var heime kvar 14. dag. Då måtte eg gå. |
24:35:00 |
Det gjekk bra på skulen, og eg ville gjerne på universitet. Men far hadde ikkje råd. |
26:10:00 |
Så begynte han å handla med fisk for å skaffa pengar |
27:25:00 |
Då eg vart 16 og skulle på High Secondary School måtte eg endå lenger vekk |
28:50:00 |
Eg måtte kryssa åtte elvar for å koma heim. Reisa tok rundt 6 timar. |
31:04:00 |
Universitetet – eg studerte skogbruk på Patuakhali Agricultural College. |
32:25:00 |
Det er mykje skog i Bangladesh, Sundarban - verdas største mangroveskog mellom anna. |
33:46:00 |
Universitetet lå like ved verdas største mangroveskog. |
34:16:00 |
Om bruken av mangrovetømmer – og verdien av Sundarban for økoturisme |
36:50:00 |
Me har også verdas lengste strand |
37:20:00 |
Etter utdanninga hadde eg nokre kortvarige jobbar i skogbruket - |
38:07:00 |
- så tok eg økonomiutdanning og vart bankfunskjonær |
38:50:00 |
Etter høgskulen har eg alltid budd i byar. Eg fekk bankjobb i Patuakhali |
|
Seinare buddeeg i regionhovedstaden Barisal og i |
39:45:00 |
Etter loven kan ingen arbeid meir enn tre år i same bank I Bangladesh |
42:50:00 |
(Bjørn fortel at han har vore i Rashahi i Bangladesh) |
44:40:00 |
Eg starta å skrive i 2008 – fyrst skreiv eg ein roman. Eg var pendlar og brukte fritida |
45:15:00 |
I 2010 fekk eg høyra om internett. Eg såg at folk skreiv om alt mogleg der. |
46:50:00 |
Kona mi var folkeskulelærar. Me kom frå same landsby. Ho måtte og reisa ut. |
49:10:00 |
Me møttest igjen, og foreldra våre ga samtykke. Tradisjonane er endra nå, i byane. |
50:25:00 |
Nå har me to born på 10 og 15 år. |
50:55:00 |
Med gifta oss i studietida, men budde lenge kvar for oss. |
54:01:00 |
Den fyrste fiberkabelen kom i 2010, men internett var veldig dyrt. |
55:40:00 |
Nå har mange i byane internett på telefonen, takk vere GarmninPhone |
57:20:00 |
Der var ikkje internett i banken får i 2007 |
58:45:00 |
I 2009 lånte eg pengar og kjøpte ein PC. |
59:55:00 |
Eg hadde bengalsk tstatur på PC, og etter kvart kom Unicode også for nett. |
|
Det bengalske alfabetet har 50 karakterar. |
| |
| |
lagt inn 19. jan. 2018, 04:04 av Bjørn Enes
[
oppdatert 27. jan. 2018, 01:11
]
00:00:00:00 |
Jeg heter Chiku Ali |
00:00:50:00 |
Jeg var den førstefødte. |
00:01:20:00 |
Jeg bodde hos mormoren min. |
00:01:50:00 |
Det var vanlig å vokse opp hos slektninger. |
00:02:10:00 |
Mormor ble tidlig enke. |
00:02:40:00 |
Jeg kommer fra folkegruppen nyaturu i Tanzania |
00:03:05:00 |
Svogeren skal overta brorens enke. |
00:03:25:00 |
Min mormor nektet. |
00:04:30:00 |
Ble alenemor. |
00:05:05:00 |
Hun var ganske ensom. |
00:05:15:00 |
Mamma ble forlovet da hun var 14. |
00:05:40:00 |
Det første barnet skulle bo hos bestemor. |
00:06:00:00 |
Hun var opprørsk og bestemt |
00:06:40:00 |
1967/1968. Jeg var 11 år. - jenter fikk ikke lov til å spille fotball |
00:07:40:00 |
Jeg bestemte at jeg ville spille. |
00:08:00:00 |
Måtte til rektor. |
00:08:30:00 |
Fikk ris så huden sprakk. |
00:09:40:00 |
Bestemor gikk til rektor. |
00:11:45:00 |
Frigjøring av Tanzania i 1961. |
00:12:20:00 |
Julius Nyere i Arusha. |
00:12:40:00 |
Handlingsplan for hele Tanzania. |
00:13:00:00 |
Arusha-erklæringen. |
00:13:25:00 |
Nyerere var sosialist/sosialdemokrat. Ujama. |
00:14:15:00 |
Politikken ble innført i skolen. |
00:14:35:00 |
Skoleuniform i flaggfargene. |
00:15:50:00 |
Vi sang sanger om historien. |
00:18:25:00 |
Tanzania skulle ikke være en hund som diltet etter. |
00:18:35:00 |
Egne klesmoter, egen kultur. |
00:19:00:00 |
Skulle være selvberget. |
00:19:25:00 |
Skulle fremme ungdommen. |
00:19:40:00 |
Ikke alle var enige. |
00:20:20:00 |
Gratis skole for alle. |
00:21:00:00 |
Betød mye for jentenes stilling. |
00:21:30:00 |
Gratis helsetjenester til alle. |
00:22:40:00 |
Jordbruket ble løftet fram. |
00:23:10:00 |
Problematisk å gjennomføre. |
00:23:45:00 |
I 1985 ble det flerpartistyre. |
00:24:20:00 |
Tanzania var avhengig av omverdenen. |
00:24:35:00 |
Korrupsjon. |
00:25:10:00 |
Tanzania ble frihandelsland. |
|
00:25:40:00 |
Hvem som er president, er det viktigste for de fleste. |
00:26:20:00 |
Vi bodde i en typisk afrikansk "hytte". |
00:27:15:00 |
Mur og gjørme. Stråtak. |
00:27:50:00 |
Tre rom. |
00:28:10:00 |
Ungdyrene sov inne om natten. |
00:29:05:00 |
Utedo. |
00:29:15:00 |
Brønn. |
00:30:25:00 |
Ny høvding. |
00:30:50:00 |
44 koner. |
00:31:10:00 |
Høvdingen reiste til England i 1955. |
00:32:00:00 |
Jeg hadde stor familie. |
00:32:50:00 |
Vi tilhørte overklassen. |
00:33:20:00 |
Min mor sydde alle klærne mine. |
00:33:35:00 |
Jeg fikk aldri gå på skolen uten sko. |
00:33:50:00 |
Lærte meg om rettferdighet. |
00:35:50:00 |
Bestemor hadde alt. |
00:36:10:00 |
Jeg stjal for å gi de andre i landsbyen. |
00:37:10:00 |
Ryktene begynte å gå. |
00:38:00:00 |
Bestemor var generøs. |
00:39:00:00 |
I 1970 fikk jeg radio av pappa. |
00:39:40:00 |
Folk kom for å høre på den. |
00:45:20:00 |
En jevnaldrende jente skulle gifte seg. |
00:48:00:00 |
Jeg så henne igjen for 6-7 år siden. |
00:49:25:00 |
Vi gråt begge. |
00:51:20:00 |
Jeg begynte på kostskole, 14 år gammel. |
00:53:10:00 |
Det var min mor som var pådriveren. |
00:52:20:00 |
Misjonærskole med hvite lærere. |
00:54:00:00 |
Jeg var muslim, men lærte hele Bibelen. |
00:54:20:00 |
Pappa var imam. |
00:56:40:00 |
Framtidsplaner: Bli lærer. |
00:57:15:00 |
Ble forlovet bort da jeg var 15 år. |
00:59:20:00 |
Jeg var en av de fremste jentene på skolen. |
01:00:15:00 |
Jeg planla å rømme. |
01:02:00:00 |
Fikk bra vitnemål. |
01:02:30:00 |
Stor fest for meg. |
01:03:15:00 |
Fikk plass på Kunsthøyskolen i Dar Es Salaam. |
01:04:50:00 |
Fikk onkels underskrift. |
01:06:20:00 |
Jeg legger en plan for å bryte forlovelsen. |
01:11:20:00 |
Etter utdannelsen ble jeg utplassert i Kulturdepartementet. |
01:13:00:00 |
Jeg ville helst jobbe praktisk. |
01:13:20:00 |
African Community Theater. |
01:14:25:00 |
Forestilling på Village Museum i Dar Es Salaam. |
|
01:14:50:00 |
Folk fra Norad i publikum. |
01:16:00:00 |
Vi ble invitert til festivalen Gjøglerne kommer i Oslo. |
01:16:40:00 |
Deretter på turne. - vi kom til Bergen |
01:17:20:00 |
I Bergen traff jeg en fra Tanzania. |
01:18:40:00 |
Jeg forelsket meg. |
01:19:20:00 |
Giftet meg senere på nytt, med Bjørn. |
01:19:30:00 |
Studerte ved Universitetet i Bergen. |
01:20:15:00 |
Far ba meg alltid fortelle Norge. |
01:20:30:00 |
Han trodde nordmenn var eskimoer. |
01:21:50:00 |
Makrell på boks. |
01:22:40:00 |
Lite sosiale nordmenn. |
01:23:10:00 |
Nordmenns forhold til hunder og katter. |
01:23:40:00 |
Min far kom aldri på besøk. |
01:24:25:00 |
Nordmenn planlegger og har rutiner. |
01:26:45:00 |
Du må forstå nordmenn for å kunne omgås dem. |
01:28:10:00 |
Norge er et rikt, men generøst land. |
01:30:40:00 |
De første årene i Norge var vanskelige. |
01:31:15:00 |
Jeg følte et veldig savn. |
01:33:10:00 |
Jeg trøstet meg med at jeg var i Norge frivillig. |
01:35:50:00 |
På turne med Rikskonsertene. |
01:37:15:00 |
Fikk jobb på Kultursenteret i Bergen. |
01:37:55:00 |
Norge ble en del av meg. |
01:39:25:00 |
Er involvert i bistandsprosjekter i Afrika. |
01:39:50:00 |
Enpowerment, spesielt av kvinner og barn. |
01:40:05:00 |
Hiv-/aids-prosjekter. |
01:44:10:00 |
Prosjekter mot kjønnslemlestelse. |
01:45:35:00 |
ICDP - foreldreveiledning. |
01:46:20:00 |
Kvinnefronten i Bergen er partner. |
01:50:00:00 |
Jeg følger med på utviklingen i Tanzania. |
01:50:50:00 |
Jeg jobber mye med flyktninger. |
01:51:30:00 |
Tanzania har åpnet seg mot verden utenfor. |
01:53:40:00 |
Korrupsjon er fortsatt et problem. |
01:55:20:00 |
Norge har også utviklet seg enormt. |
01:56:10:00 |
Nordmenn har blitt mer internasjonalt orientert. |
01:59:10:00 |
Jeg blir nok værende i Norge. |
02:00:45:00 |
Slutt |
|
lagt inn 19. jan. 2018, 01:35 av Bjørn Enes
[
oppdatert 27. jan. 2018, 01:23
]
00:00:00 |
Kom fra Bosnia Herzegovina i 1992 på grunn av krigen |
00:58:00 |
Minnene fra barndomen er som en slags film inni meg. Jeg vet ikke om jeg kan tro på den. |
01:58:00 |
Jeg husker banrdomen som god – men nå vet jeg det som ble krigen begynte på 70tallet |
03:30:00 |
Vi var barn, vi hørte til og vi spurte ikke hvem som var hva. Vi lekte at vi var voksne |
04:20:00 |
Nå ser jeg at det ikke var så lenge etter verdenskrigen. Vi lekte krig |
05:20:00 |
De voksne hadde masker. Vi barn ble lurt. Det som hendte på 90-tallet begynte på 70-tallet |
06:15:00 |
Jeg kom fra Tuzla. Men vi reiste mye overalt i Jugoslavia |
07:10:00 |
Nå er jeg 55 år. Nå spør jkeg meg – hvor mye var jeg påvirket av de voksnes skuespill? |
07:50:00 |
Musikk: Hele min familie dreiv med musikk. Alle hadde musikkutdanning. |
09:25:00 |
Skolen var streng og konkuranseprega, en blanding av fransk, tysk og russisk kultur |
10:20:00 |
Det var opptaksprøver over alt – også på musikkskolene |
11:45:00 |
I musikk var det ikke mulig å jukse. På grunn av vi øvde mye heime, kom jeg videre |
13:30:00 |
Det var kontrollerende – men vi lærte. Og vi ble selvkritiske |
14:20:00 |
Det var også konkurranse mellom lærerne |
15:20:00 |
Når jeg tenker tilbake, så husker jeg entusiasme. Vi skulle bygge opp landet. |
17:00:00 |
Når jeg ser tilbake tenker jeg at det ikke var så lurt å være så ensidige opptatt av å bli flink. |
18:00:00 |
Det er fremdeles slik der. De snakker om demokrati, men lite er forandra. |
18:50:00 |
De voksnes masker – vi merka ikke at de voksne hadde masker. |
19:30:00 |
Det var et slags teater der ingen kune rollene sine – men spilte dem likevel |
22:04:00 |
Jeg huskler ikke at det var snakkom etniske grupper. Ikke skolen, idrettslaget, familien – aldri |
23:00:00 |
Etter hvert når det ble krig, kom folk med historier om diskriminering og urettferidghet |
24:00:00 |
Jeg opplevde aldri noen motsetninger mellom folkegrupene. |
25:30:00 |
Mange mennesker har masker - det ble meningsløst |
26:10:00 |
Da det ble krig kom det verste i menneskene fram |
26:30:00 |
Krigen var alltid langt borte. Først i Slovenia – så i Kroatia, men ikke hele. |
27:40:00 |
Da krigen kom til Bosni var det også langt borte. Vi var i Sarajevo dagen før byen ble lukket |
28:30:00 |
Jeg trrodde ikke det var sant Og det tok to år før krigen kom til Tuzla. Det var vanskelig å være nøytral. |
30:10:00 |
Min sønn ble født i 1989, akkurat da krigen begynte. Jeg var ikke redd. Det var kanskje dumt. |
| | |
lagt inn 19. jan. 2018, 00:04 av Bjørn Enes
[
oppdatert 27. jan. 2018, 01:54
]
00:00:00 | Presentasjon: 62 år, frå Vietnam, gift i Noreg, ein son | 01:17:00 | Kjem frå ein stor familie Mor og far flytta til Australia i 1989 | 02:08:00 | Eg flytta til Noreg i 1994. Mor syntest det var svært langt bort | 03:20:00 | på grunn av krigen vart me splitta i mange land | 04:10:00 | Mor og far kom frå nord-Vietnam, men flytta til sør i 1931 | 04:31:00 | Me gjekk på fransk skole, og snakkar mest fransk | 05:12:00 | Eg vart fødd under ei trapp, bak sandsekker | 06:10:00 | Eg opplevde krig rundt huset, sjølv om me budde midt i Saigon | 07:30:00 | Vietnam har vore dominert av andre i tusen år | 08:00:00 | Men egentlig hadde eg ein trygg middelklassebarndfom. | 08:40:00 | Etter 1975 opplevde vi et system som kontrollerte alt | 09:55:00 | Vi mista huset og bilen – alt vart gitt til dei som ikkje hadde | 10:48:00 | I 1978 vart huset konfiskert. Vi mista alt | 11:20:00 | Vi klagde, og fekk tilbake baksida av huset – men ikkje framsida | 12:13:00 | Til sist måtte mor reisa frå huset og ut av Saigon | 12:40:00 | Svigerinne hadde hus på landsbygda | 13:00:00 | Me klarte å selja huset i Saigon | 13:40:00 | Syster og bror flykta i 1979. Det tok eit år før me fekk høyra om han. | 14:20:00 | Berre 16 av 70 flyktningar io hans gruppe overlevde. . | 15:47:00 | I 1980 flykta syster mi. Ho var gravid. Dei vart funne av russisk båt. | 17:07:00 | Myndighetene i Malaysia slepte båten ut att frå land tre gonger | 17:57:00 | Ho kom til Australia i 1980. Mor kom dit i 1980 | 18:22:00 | Eg forsøkte også å flykta. Men eg hadde uflaks. | 20:38:00 | Me fekk feil signal frå båten – om morgonen måtte me gå tilbake | 21:38:00 | Eg gjekk på universitet før 1975. Etterpå søkte eg pedagogikk. | 22:20:00 | Då me mista huset i 78 måtte eg også slutta på universitetet | 22:35:00 | Eg søkte jobb på dukketeater i Saigon. Jobba der i 16 år | 23:15:00 | Eg var tolk for gjester til Kulturdepartementet. Slik møtte eg min mann. | 24:33:00 | I 1993 kom han på besøk i 1993. Då gifta me oss. I -94 kom me hit | 25:14:00 | Eg forsøkte å fortelja min mann kva eg har opplevd etter 1975 | 25:52:00 | i Noreg vart eg arbeidslaus for fyrste gong i mitt liv. | 26:19:00 | Fyrst fekk eg støtte til eit dukketeaterprosjekt saman med BIKS - | 26:31:00 | «Kvifor gret sola?» | 26:53:00 | Eg fekk jobb i barnehage i 96, og i 98 på Møhlenpris skule. | 27:43:00 | Eg måtte slutta med dukketeater. Det var vanskeleg å koma inn i miljøet. | 28:35:00 | Men eg trivdes med bvarnehage og skule, og laga dukketeater der |
| | |
lagt inn 18. jan. 2018, 23:46 av Bjørn Enes
[
oppdatert 29. jan. 2018, 03:19
]
| | 44:18:00 | Me song alltid - dei gamle songane vert borte nå | 46:10:00 | Det er berre tretti år sidan barrikadane vart reiste i Riga... | 46:45:00 | Den viktigaste dagen i barrikadetida -7. januar – vart dotter mi fødd | 48:50:00 | Nokre vart skotne, ikkje så mange. Og i 1991 vart me heilt frie | 49:20:00 | Femti år under Sovjetunionen – og så plutselig fridom | 49:44:00 | Rockeoperaen «Lāčplēsis» vart viktig i fridomsrørsla | 50:45:00 | Sjølv om butikkane var tome, var folk stolte og glade for å leva | 53:20:00 | Då det hadde gått ei tid og forholda vart betre, då begynte folk å klaga | 54:20:00 | Det har blitt meir ulikskap, men folk har ikkje blitt fattigare. Mange har reist ut. | 55:50:00 | Offentleg tilsette har dårleg løn. | 56:24:00 | Rundt 1999 var det ei stor krise. Mange reiste til Irland og England. | 57:37:00 | Eg er egentlig ei anna forteljing. Eg fekk tilbod om å reise til Noreg. | 58:50:00 | Friplass på Birkeland Folkehøgskule 1992-93 | 12:00:00 | Reiste heim atty etterpå, men sleit økonomisk | 60:40:00 | Frå 1997 fekk eg sommarjobb som kjøkkenassistent i Birkeland kvart år | 62:18:00 | Då dotter mi skulle studere, reiste ho til Bergen – | 63:40:00 | Eg reiste til Bergen av di eg vart aleine i Riga | 64:27:00 | Eg ville prøva noko som var annleis – derfor er eg her | 65:20:00 | Mitt mål er å læra barneborna å snakka latvisk | 65:53:00 | For meg er Noreg blitt det andre heimlandet. | 66:38:00 | Eg tenkte at eg berre skulle tene litt ekstra penger – men det vart mykje meir. | 68:00:00 | Nokre menneske må leva mellom to land. |
| slutt |
|
|