Vandrarane‎ > ‎

Semir Mujkic

lagt inn 19. jan. 2018, 01:35 av Bjørn Enes   [ oppdatert 27. jan. 2018, 01:23 ]
Semir vaks opp i Tuzla i det gamle Jugoslavia.  Han tok utdanning som klassisk musikar. Frå slutten av 1980-talet vaks spenningane i Jugoslovia, og sjølv om det ikkje var sterke motsetningar lokalt i Tuzla, nådde  borgarkrigen etter kvart fram der og. Semir og kona forsto at det var i ferd med å bera galt av stad, tok sonen (3år) og nokre få ting med seg og sette seg i bilen. Ikkje langt frå byen kom dei til ei militær vegsperring - der fekk dei høyra at krigen o var i full gang attom dei.  Dei hadde ingen plan, ville berre vekk - og køyrde mot nord. Til sist havna dei i Noreg. Semir fortel om ein svært vanskeleg periode med djup depresjon som asylsøkar. Til slutt tok kona tak i han og sa at han måtte slutta å syrgja og koma seg i gang med eit nytt liv. Han fekk bli med på eit kurs om musikkterapi på Sandane i Sogn og Fjordane. 
I dette intervjuet fortel han om ei lang historie der migrasjon og musikk er to vikgtige gjennomgangstema. I dag arbeider han som musikkterapeut med born og unge. "Mine eigne livserfaringar er en viktigaste ressursen eg har når eg møter unge menneske som har det vanskeleg" seier han.  

Semir Mujkic


Stikkord om  innhaldet i intervjuet:
(Tala til venstre er tidskodar - minutt og sekund frå start. Blå tidskodar er klikkbare. 
Du kan laga eigne peikarar ved å erstatta time (h) minutt (m) og sekund (s) i denne nettadressa: 
https://vimeo.com/246788639#t=1h17m14s


00:00:00 Kom fra Bosnia Herzegovina i 1992 på grunn av krigen
00:58:00 Minnene fra barndomen er som en slags film inni meg. Jeg vet ikke om jeg kan tro på den.
01:58:00 Jeg husker banrdomen som god – men nå vet jeg det som ble krigen begynte på 70tallet
03:30:00 Vi var barn, vi hørte til og vi spurte ikke hvem som var hva. Vi lekte at vi var voksne
04:20:00 Nå ser jeg at det ikke var så lenge etter verdenskrigen. Vi lekte krig
05:20:00 De voksne hadde masker. Vi barn ble lurt. Det som hendte på 90-tallet begynte på 70-tallet
06:15:00 Jeg kom fra Tuzla. Men vi reiste mye overalt i Jugoslavia
07:10:00 Nå er jeg 55 år. Nå spør jkeg meg – hvor mye var jeg påvirket av de voksnes skuespill?
07:50:00 Musikk: Hele min familie dreiv med musikk. Alle hadde musikkutdanning.
09:25:00 Skolen var streng og konkuranseprega, en blanding av fransk, tysk og russisk kultur
10:20:00 Det var opptaksprøver over alt – også på musikkskolene
11:45:00 I musikk var det ikke mulig å jukse. På grunn av vi øvde mye heime, kom jeg videre
13:30:00 Det var kontrollerende – men vi lærte. Og vi ble selvkritiske
14:20:00 Det var også konkurranse mellom lærerne
15:20:00 Når jeg tenker tilbake, så husker jeg entusiasme. Vi skulle bygge opp landet.
17:00:00 Når jeg ser tilbake tenker jeg at det ikke var så lurt å være så ensidige opptatt av å bli flink.
18:00:00 Det er fremdeles slik der. De snakker om demokrati, men lite er forandra.
18:50:00 De voksnes masker – vi merka ikke at de voksne hadde masker.
19:30:00 Det var et slags teater der ingen kune rollene sine – men spilte dem likevel
22:04:00 Jeg huskler ikke at det var snakkom etniske grupper. Ikke skolen, idrettslaget, familien – aldri
23:00:00 Etter hvert når det ble krig, kom folk med historier om diskriminering og urettferidghet
24:00:00 Jeg opplevde aldri noen motsetninger mellom folkegrupene.
25:30:00 Mange mennesker har masker - det ble meningsløst
26:10:00 Da det ble krig kom det verste i menneskene fram
26:30:00 Krigen var alltid langt borte. Først i Slovenia – så i Kroatia, men ikke hele.
27:40:00 Da krigen kom til Bosni var det også langt borte. Vi var i Sarajevo dagen før byen ble lukket
28:30:00 Jeg trrodde ikke det var sant Og det tok to år før krigen kom til Tuzla. Det var vanskelig å være nøytral.
30:10:00 Min sønn ble født i 1989, akkurat da krigen begynte. Jeg var ikke redd. Det var kanskje dumt.

31:05:00 Jeg var i militære – men var likevel ikke redd. Bare for at vi ikke skulle ha mat til sønnen vår.
32:30:00 Jeg kjørte fram og tilbake mellom Sarajevo og Tuzla og Zagreb.
33:30:00 Det var et nederlag at det ble krig – og det var en skam
34:30:00 Da krigen kom til Tuzla. Bukovar var åtte mit fra vår by – det var veldig langt...
35:40:00 I vår by vant sosialdemokratene i valget – i alle andre byer vant nasjonalistene
36:10:00 Det var ei stor militærkaserne i byen. De skulle trekke seg ut – da begynte skytingen
37:10:00 Kanskje det begynte med en tilfeldighet.
37:35:00 Litt om bakgrunnen for oppløsningen av den jugoslaviske hæren
40:00:00 Hæren skulle trekke seg ut i retning Serbia – ca femti kilometer..
41:20:00 Den siste bilen kom ut av sporet. Da begynte skytinga.
43:40:00 Tuzla opplevde bombing og granatangrep. Mange ungdommer på en fest ble drept
43:20:00 Vi rømte to dagert før episoden ved militærleiren. Vi skjønte at bvyen kom til å bli lukket.
43:56:00 Det kom en plutselig stillhet i byen. Da skjønte vi – nå er tida.
44:40:00 Vi kjørte mot Beograd. Vi ble stoppa mange ganger.
46:00:00 Vi så at de militære ikke var ordentlige militære – selv hæren fikk identitetsproblem
47:30:00 Det var siste sjansetil å komme ut. Vi reiste noen få timer før det var for seint.
49:00:00 Vi er ikke vant til å forlate noe. Det å bestemme seg for at vi skulle forlate Tuzla var ikke lett
50:05:00 Mange vågde ikke forlate.
50:40:00 Vi kom til Beograd. Iongen ville hakrig – men alle kriga.
51:30:00 Min kone hadde en onkel i Stavern i Norge. Vi ville feriere der noen uker til krigen tok slutt.
52:00:00 Vi kom til Stavern om kvelden. Det skulle være fotballkamp mellom Sverige og Jugoslavia...
53:00:00 Pass deg: Du har familie nå. Det er krig. Det er ingen vei tilbake. Dere må klare dere her.
54:40:00 Neste dag -13. juni 1992 - søkte vi poltiisk asyl. Vi var de førsteflyktningene fra Bosnia
56:10:00 Min kone gikk inn til poitiet. Jeg venta utenfor med sønnen
57:00:00 Politiet sa: «Men det er ikke krig i Jugoslavia»
58:10:00 Så var vi asylsøkere. En vanskelig periode for meg. Her ble jeg redd.
59:10:00 Jeg begynte å lure på hvem jeg var. Jeg følte meg dum.
En time
01:01:10:00 Jeg ville ikke bli norsk – sov lite – gikk i skogen. Et og et halvt år...

03:30:00 Jeg likte meg der – drosjesjåføren prata – jeg forsto ingenting, men han snakka videre
04:30:00 Sandane ble vendepunktet Siden da – 1995 – har jeg vært i gang.
05:40:00 Jeg vet ikke om det var depresjon. Ingen undersøkte meg. Heldigvis.
06:35:00 Jeg hadde mistet frihetsfølelsen. I Sandane kom den tilbake.
09:40:00 Frihet hndler om å slippe tankene fri, å bli kreativ, å bli i stand til å handle..
10:50:00 Ale ville hjelpe meg i Sandane. Jeg skrev oppgave om musikkterapi og barn med PTSD
12:30:00 I Jugoslavia var jeg klaverpedagog. Musikkterapi var en veldig bra videreutdanning.
13:30:00 Musikk i helsesammenheng ble mer spennende enn musikken for seg selv..
14:48:00 Jeg ville arbeide med de som hadde størst utfordringer – heller enn de som hadde talent
15:20:00 Så ble jeg med i et prosjekt om flyktningebarn og posttraumatisk stress syndrom (PTSD)
16:40:00 Nå arbeider jeg mest på Abup (Barn og ungdompssykiatri)
17:14:00 Forklaring: Musikkterapi er bruk av musikk i en terapeutisk situasjon (med konkretiseringer)
19:20:00 Ord er veldig viktig – men musikk er også språk. - mer knytta til emosjoner.
20:20:00 For Platon var musikken denhøyeste vitenskap.
21:50:00 Jeg husker alle de barna jeg har arbeidet med. De er som et kor inni meg.
22:10:00 Det ene ordet somdekker alle historieneer tillitt. Når vi har oppnådd tillitt, er jobben gjort.
24:40:00 Historie 1 - om en gutt med sosiale vansker. «Her tenker jeg ikke rart»
28:20:00 «Du kan ikke føle deg fri hvisandre ikke forstår deg» sa han.
30:20:00 Gjensidighet er viktig. Jeg sier at jeg ikke kan norsk ordentlig – de må hjelpe meg....
31:35:00 Å vise respekt er å bli ærlig.
33:50:00 Historie 21 – ei lita jente som dirigerte et "kor".
36:03:00 Jeg var to år i asylmottak – der lærte jeg mye om hvordan det var å være barn på flukt
38:10:00 Ofte tar de voksne tar all plass. Jeg tror det har verdi å gi dem en opplevelse av å bli sett.
39:05:00 Jeg har blitt meget rik, menneskelig sett, av erfaringa som flyktning.
01:40:29:00 Alt kom i ubalanse da vi flykta. Men så åpna det seg nye muligheter.
01:42:24 Slutt
Ċ
Bjørn Enes,
23. jan. 2018, 05:15
Comments